Banklovkommisjonens hovedmandat har vært å foreta en fullstendig modernisering, samordning og revisjon av finanslovgivningen, herunder også forsikrings- og pensjonslovgivningen. Mandatet omfattet imidlertid også utvikling av ny kontraktslovgivning om finanstjenester, og Banklovkommisjonen ferdigstilte utredningsarbeidet knyttet til dette i første omgang. Banklovkommisjonens Utredning nr. 1 (NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag) ble således avgitt til Justisdepartementet 15. desember 1994.
Deretter prioriterte Banklovkommisjonen lovarbeidet knyttet til sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. Disse reglene utgjorde bare en del av den totale offentligrettslige regulering som var omfattet av mandatet. Bakgrunnen for å fremme forslag om nye regler om sikringsordningene i en egen utredning, vær særlig forpliktelsen til å gjennomføre innskuddsgarantidirektivet 94/19/EF. Da regler knyttet til betalings- og soliditetssvikt i finansforetak, samt offentlig administrasjon, må sees i sammenheng med sikringsordningene, fant Banklovkommisjonen det naturlig også å behandle disse reglene samlet i utredningen. Allerede i denne utredningen uttalte Banklovkommisjonen at reglene med tiden ville bli foreslått inntatt i en samlet finanslov (nå finansforetaksloven av 2015). Det vises til Banklovkommisjonens Utredning nr. 2 (NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner) som ble avgitt i november 1995.
Under arbeidet med Utredning nr. 1 valgte Banklovkommisjonen å skille ut de offentligrettslige sidene ved betalingsformidling til separat behandling. Dette ble fulgt opp i Banklovkommisjonens Utredning nr. 3 (NOU 1996: 24 Betalingssystemer m.v.), avgitt året etter i november 1996.
Banklovkommisjonens mandat ble presisert i 1997, og Banklovkommisjonen fulgte dette opp i Utredning nr. 4 (NOU 1998: Finansforetak m.v.) som ble avgitt i august 1998. Utredningen omhandlet forhold knyttet til etablering, konsesjonsbehandling, organisering mv. av finansforetak. Det ble også forutsatt at regler om finansforetaks virksomhet skulle fremlegges i en egen utredning, og deretter at det skulle foretas en konsolidering av disse to regelverk, sammen med reglene om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon av finansforetak.
Som ledd i Banklovkommisjonens arbeid med regler for finansforetaks virksomhet, ba Justisdepartementet og Finansdepartementet i Banklovkommisjonen om å foreta en nærmere vurdering av spørsmål knyttet til oppkjøp av fordringer. En slik separat behandling var et resultat av et vedtak i Stortinget i 1999 om at slike regler ble utredet forholdsvis raskt. Banklovkommisjonens Utredning nr. 5 (NOU 1999: 31 Oppkjøp og inndriving av fordringer m.v.) ble avgitt i slutten av 1999.
Deretter fulgte Banklovkommisjonen opp sin opprinnelige arbeidsplan og fremla utkast til regler om finansforetakenes virksomhet i sin Utredning nr. 6 (NOU 2001: 23 Finansforetakenes virksomhet), avgitt i slutten av juni 2001. Samtidig med denne utredningen fremmet Banklovkommisjonen også utkast til ny livsforsikringslovgivning, med hovedvekt på kollektiv pensjonsforsikring. Dette inngikk i Banklovkommisjonens Utredning nr. 7 (NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning). Utredning nr. 7 må sees i sammenheng med vedtakelsen av innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, og mandat fra Finansdepartementet i 2000 på bakgrunn av Konkurranseflateutvalgets anbefalinger i NOU 2000: 9 Konkurranseflater i finansnæringen. En videre oppfølging av dette oppdraget ble gjennomført ved Banklovkommisjonens Utredning nr. 12 (NOU 2004: 24 Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov).
Banklovkommisjonens Utredning nr. 8 (NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II) i juni 2002. I utredningen ble det foreslått en samordning av de lovutkast som ble fremmet i Banklovkommisjonens Utredninger nr. 4 og 6. I tillegg ble det foreslått endringer i de gjeldende reglene om konsernbidrag for finansforetak, basert på oppdrag fra Finansdepartementet i desember 2000. Utredningen omfattet også spørsmål knyttet til kredittforetaks adgang til direkte eller indirekte å eie en bank. Dette ble videre fulgt opp i Banklovkommisjonens Utredning nr. 15 (NOU 2006: 17 Kredittforening som konsernspiss).
I Banklovkommisjonens Utredning nr. 9 (NOU 2002: 21 Oppsigelse m.v. av forsikringsavtaler) fulgte kommisjonen opp et oppdrag fra Finansdepartementet fra mai 2002 vedrørende reglene om forsikringstakeres adgang til å si opp forsikringsavtaler i forsikringsavtaleloven av 1989. Utredningen ble avgitt i desember 2002.
Vinteren 2002 hadde Banklovkommisjonen påbegynt arbeidet med ny lovgivning om flytting av livsforsikringskontrakter, herunder private og kommunale pensjonsordninger. Dette var et arbeid som av tidsmessige grunnet ikke lot seg innpasse i Banklovkommisjonens Utredning nr. 7. Som følge av et oppdrag fra Finansdepartementet i mai 2002, ble utredningsarbeidet dessuten utvidet til å omfatte tiltak for å sikre effektiv konkurranse i markedet for kommunale tjenestepensjonsordninger. Banklovkommisjonens Utredning nr. 10 (NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring) ble avgitt i mars 2003. Etter overlevering av denne utredningen startet Banklovkommisjonen arbeidet med spørsmålet om kjønn- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor. Dette hang sammen med oppdrag fra Finansdepartementet fra januar 2003 som oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) om lov om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon. Banklovkommisjonen overleverte sin Utredning nr. 11 (NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger) i desember 2003.
Banklovkommisjonen startet deretter sitt arbeid med ny lovgivning for pensjonskasser og en konsolidert forsikringslov. Totalt sett er utredningsarbeidet en oppfølging av oppdraget fra Finansdepartementet i 2000 på bakgrunn av Konkurranseflateutvalgets anbefalinger i NOU 2000: 9 Konkurranseflater i finansnæringen. Den første delen av utredningen gjaldt ny lovgivning for pensjonskasser, og rammene for dette utredningsarbeidet ble utdypet av Finansdepartementet i 2004. Som del to av utredningsarbeidet, og til oppfølging av Banklovkommisjonens tidligere utredninger på forsikringsområdet (Utredning nr. 7 (NOU 2001: 24 Ny Livsforsikringslovgivning), Utredning nr. 10 (NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring) og Utredning nr. 11 (NOU 2003: 28 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger), anså Banklovkommisjonen det nødvendig å foreta en opprydding og redaksjonell bearbeiding og forenkling av reglene i forsikringsvirksomhetsloven av 1988. Dette medførte utkast til en konsolidert forsikringslov som ikke bare dekket forsikringsforetak, men også pensjonskasser og andre pensjonsforetak som tilbyr kollektive pensjonsordninger (nå forsikringsvirksomhetsloven av 2005). Banklovkommisjonens Utredning nr. 12 (NOU 2004: 24 Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov) ble avgitt i november 2004. Det ble samtidig lagt til grunn at forslaget ikke ville være til hinder for at det senere ble utarbeidet en samlet lov for finanssektoren som også omfatter forsikringsforetak.
I 2005 ba Finansdepartementet om at Banklovkommisjonen la frem en utredning med utkast til lov om obligatorisk tjenestepensjon, jf. også St.meld. nr. 12 (2004-2005) – Pensjonsmeldingen. Det ble vist til at etter gjeldende pensjonslovgivning ikke var noen plikt til å etablere supplerende tjenestepensjonsordning for foretakets ansatte, og at et betydelig antall mindre foretak ikke hadde pensjonsordning som ga alderspensjon i tillegg til ytelsene fra folketrygden. Banklovkommisjonen fremla utkast til lov om obligatorisk tjenestepensjon i sin Utredning nr. 13 (NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon) i juli 2005.
I forbindelse med Stortingets behandling av Banklovkommisjonens utkast til samlet lov på forsikringsområdet (vedtatt som lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 2005 nr. 44) fattet Stortinget et anmodningsvedtak til Regjeringen om at det skulle legges frem lovforslag om felles pensjonskasse for flere private foretak. Dette ble fulgt opp i oppdrag fra Finansdepartementet til Banklovkommisjonen i august 2005. På denne bakgrunn fremmet Banklovkommisjonen utkast til endringer i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 i sin Utredning nr. 14 (NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser).
I 2006 fikk Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede og vurdere spørsmål knyttet til kredittforetaket Landkreditt og en konserngruppe med konsernliggende tilknytning mellom foreningen Landkreditt og andre finansforetak (herunder bank). Banklovkommisjonen fremmet utkast til regler om dette i finansieringsvirksomhetsloven av 1988 kapittel 2a i sin Utredning nr. 15 (NOU 2006: 17 Kredittforening som konsernspiss).
Banklovkommisjonens Utredning nr. 16 (NOU 2007: 1 Meglerprovisjon i forsikring) ble deretter avgitt i desember 2007. Utredningsarbeidet var en oppfølging av oppdrag fra Finansdepartementet om slike spørsmål fra april 2006.
I samråd med Justisdepartementet ba Finansdepartementet Banklovkommisjonen om å utrede spørsmålet om frarådingsplikt i kredittkjøp. Oppdraget ble gitt i oktober 2006 og må sees i sammenheng med Stortingets anmodningsvedtak fra desember 2004 om forslag til regler om slik frarådingsplikt. Banklovkommisjonens Utredning nr. 17 (NOU 2007: 5 Frarådingsplikt i kredittkjøp) ble avgitt i mai 2007.
I 2001 ble det igangsatt et arbeid med en reform av folketrygden på bakgrunn av pensjonssystemets utfordringer som følge av en svakere vekst i den yrkesaktive delen av befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjoner og stigende levealder. Stortinget la til grunn at dette skulle håndteres gjennom en trinnvis prosess, hvorav den første gjaldt forslag om obligatorisk tjenestepensjons, jf. Banklovkommisjonens Utredning nr. 13 (NOU 2005: 15 Obligatorisk tjenestepensjon). Som annet trinn i pensjonsreformen fremmet Regjeringen i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, forslag til en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som fundament i det samlede pensjonssystemet. I forbindelse med behandling av dette ble det inngått et forlik mellom de politiske partier som blant annet omhandlet innføring av en ny ordning med skattestimulerte individuelle pensjonsavtaler med virkning fra 2008. I mai 2007 ga derfor Finansdepartementet Banklovkommisjonen i oppdrag om utforming og forslag til en ny individuell pensjonsordning. Banklovkommisjonen la til grunn at en slik ordning måtte tilpasses og sees på bakgrunn av reglene om obligatorisk tjenestepensjon. Utredning nr. 18 fra Banklovkommisjonen (NOU 2007: 17 Individuell pensjonsordning) med forslag til slik ordning ble avgitt i desember 2007.
I april 2008 fikk Banklovkommisjonen i oppdrag å utarbeide utkast til endringer i finansieringsvirksomhetslovens regler om eierkontroll ved erverv av eierandeler i finansforetak. Reglene skulle gjennomføre EUs direktiv om prosedyreregler og kriterier for tilsynsmessig vurdering av erverv i den finansielle sektor (direktiv 2007/44/EF). Forslag til slike regler inngikk i Banklovkommisjonens Utredning nr. 19 (NOU 2008: 13 Eierkontroll i finansinstitusjoner) som ble avgitt i august 2008.
Under arbeidet med en konsolidert forsikringslov i Banklovkommisjonens Utredning nr. 12 (NOU 2004: 24 Pensjonskasselovgivning. Konsolidert forsikringslov), la Banklovkommisjonen til grunn at plasseringen av reglene om skadeforsikring i et eget kapittel 12, ga rom for en eventuell senere revidering av disse reglene, jf. også forutsetningen i Utredning nr. 8 (NOU 2002: 14 Finansforetakenes virksomhet II). Ved siden av visse tilleggsoppdrag fra Finansdepartementet i 2005 og 2006 tilknyttet henholdsvis spørsmål om kontoordninger og erstatningsordninger som dekker kundens ansvar for overtredelsesgebyr, fulgte Banklovkommisjonen opp dette i sin Utredning nr. 20 (NOU 2008: 20 Skadeforsikringsselskapenes virksomhet), som ble avgitt i desember 2008.
I samråd med Justisdepartementet ga Finansdepartementet i 2007 Banklovkommisjonen i oppdrag å vurdere spørsmålet om sikkerhet ved bruk av nettbank og behovet for endringer i finansavtaleloven. Som følge av prosessen med implementering av betalingstjenestedirektivet 2007/64/EF, ble mandatet presisert av Finansdepartementet i 2008. Banklovkommisjonens Utredning nr. 21 (NOU 2008: 21 Nettbankbasert betalingsoverføring), ble avgitt i november 2008.
Arbeidet med samlet lovgivning om finansforetak og deres virksomhet ble stilt i bero i perioden 2001-2006 som følge av prioritering av Banklovkommisjonens arbeid med ulike oppdrag knyttet til forsikrings- og pensjonslovgivningen og enkelte andre utredningsoppdrag. Dessuten var det nødvendig med en ny samlet gjennomgang av foreliggende utredninger, blant annet i lys av utviklingen i finansmarkedslovgivningen innenfor EU-/EØS-området og utviklingen i finansmarkedene nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med ny konsolidert lovgivning kom godt i gang igjen i løpet av 2006. I løpet av 2007 og 2008 ga imidlertid Finansdepartementet Banklovkommisjonen flere utredningsoppdrag som stod sentralt i arbeidet med den konsoliderte finansforetaksloven. Bortsett fra eierkontrollreglene (Utredning nr. 19 i NOU 2008: 13 Eierkontroll i finansinstitusjoner), var dette knyttet til ulike deler av lov- og forskriftsverk som gjaldt for sparebanker, særlig spørsmål knyttet til kapital- og organisasjonsformer og struktur- og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren. Disse oppdragene ble prioritert fra Finansdepartementets side, og derfor skilt ut i et eget utredningsarbeid. I samsvar med dette fremmet Banklovkommisjonen forslag til tre nye kapitler i finansieringsvirksomhetsloven (kapitlene 2b til 2d) i sin Utredning nr. 22 (NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv.) som ble avgitt i januar 2009.
I 2009 ble det vedtatt nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon i folketrygden. Det ble også fastsatt nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon. Finansdepartementet ba derfor Banklovkommisjonen om å utrede og foreslå endringer i pensjonslovene (innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning) for å tilpasse disse til endringene i folketrygdloven. I forlengelsen av dette oppdraget, ble også Banklovkommisjonen bedt om å vurdere problemstillinger knyttet til konkurranseutsetting av retten til å utstede fripoliser og pensjonskapitalbevis. I Banklovkommisjonens Utredning nr. 23 (NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I), som ble avgitt i mai 2010, fremmet kommisjonen forslag om en del endringer i de nevnte lovene. I første omgang gjaldt dette lovendringer som innebar en nødvendig tilpasning av lovene til ikrafttredelse av reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven fra 1. januar 2011. En videre oppfølging av dette lovarbeidet ble gjennomført i Banklovkommisjonens Utredninger nr. 26, 27 og 29.
I slutten av mai 2011 avga Banklovkommisjonen sin Utredning nr. 24 (NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning). Dette er Banklovkommisjonens «hovedverk» og omfatter utkast til samlet lov om finansforetak og finanskonsern mv. (nå finansforetaksloven av 2015). Forslaget fra Banklovkommisjonen oppfylte det hovedmandat som ble gitt i 1990. De første deler av arbeidet ble fremlagt i Banklovkommisjonens Utredning nr. 2, NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner, men først og fremst i Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. som inneholdt et utkast til konsolidert lov om finansforetak. Også regler om finansforetakenes virksomhet i Banklovkommisjonens Utredninger nr. 6 og 8, samt deler av regelverket for forsikringsforetak i ulike utredninger, særlig i Utredning nr. 12, som ble fremmet i perioden 2001 til 2004 inngår som viktige deler av samleloven. I årene deretter mottok Banklovkommisjonen en rekke prioriterte oppdrag fra departementet, særlig vedrørende forsikrings- og pensjonslovgivningen. Arbeidet med ny finanslovgivning stoppet opp, og kom for alvor først i gang igjen i form av to delprosjekter. I 2008 sluttførte kommisjonen utredninger knyttet til reglene om eierkontroll i finansforetak (Banklovkommisjonens Utredning nr. 19) og til kapital- og organisasjonsformer og strukturendringer innenfor sparebanksektoren (Banklovkommisjonens Utredning nr. 22). Lovutkastene i disse utredningene ble utformet slik at de enkelt kunne innpasses i det utkast til ny finanslovgivning som fremlegges i utredningen her. I 2009 og 2010 sluttførte Banklovkommisjonen arbeidet med en ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. En viktig del av lovarbeidet var å sikre samordnet gjennomføring i norsk lovgivning av EU/EØS regelverket på finansområdet. Lovutkastet ble i det vesentlige fulgt opp av Finansdepartementet og i den videre lovbehandling. Lov om finansforetak og finanskonsern ble endelig vedtatt 10. april 2005 nr. 17 (finansforetaksloven).
I 2011 sendte Finansdepartementet i alt fire brev til Banklovkommisjonen vedlagt ulike innspill fra Finanskriseutvalget, Finanstilsynet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (nå Finans Norge) som særlig omhandlet soliditetsmessige spørsmål på pensjons- og livsforsikringsområdet. Banklovkommisjonen ble anmodet om å vurdere innspillene i tilknytning til arbeidet med tilpasninger av pensjons- og forsikringslovgivningen i lys av folketrygdreformen. Innspillene viste at det reiste seg særlige problemstillinger knyttet til fripoliser og de kapitalkrav som EU/EØS lovgivningen om nye kapitalkrav til pensjonsinnretningene (direktiv 2009/138/EF (Solvens II)) reiste i forhold til pensjonsinnretningenes soliditetsmessige situasjon. Disse problemstillingene ble adressert i Banklovkommisjonens Utredning nr. 25 (NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav), som ble avgitt i januar 2012. I forkant av dette hadde Banklovkommisjonen i juni 2011 også oversendt et utkast til høringsnotat med forslag om endring i forskrift av 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven (livsforsikring) hvor formålet var å legge til rette for tiltak for å kunne forberede overgangen til Solvens II-regimet.
Banklovkommisjonens Utredning nr. 26 (NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II) ble avgitt i juni 2012. Utredningen er en oppfølging av Banklovkommisjonens Utredning nr. 23 hvor det ble forutsatt at en nærmere gjennomgang og avklaring av hvordan forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger i privat bør tilpasses den nye folketrygdloven i fremtiden, skulle gjennomføres på et senere tidspunkt. I Utredning nr. 26 foretok Banklovkommisjonen en nærmere vurdering av tilpasninger i pensjonslovene best kan tilpasses folketrygdreformen og foretakenes lønnsevne og økonomi. I samsvar med dette fremmet Banklovkommisjonen – som en fase II i arbeidet med tilpasning til folketrygdreformen – utkast til en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring som et forsikringsbasert konkurransedyktig alternativ til innskuddspensjonsordninger.
Som fase III i arbeidet med tilpasning av pensjonslovene til folketrygdreformen, avga Banklovkommisjonen sin Utredning nr. 27 (NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III) i januar 2013. Bakgrunnen for utredningen var knyttet til spørsmål om hvilke virkninger den nye tjenestepensjonsloven skulle gis i forhold til opptjent pensjon og ny pensjonsopptjening i eksisterende pensjonsordninger.
I 2011 ble det vedtatt betydelige endringer i folketrygdens uføreordning, som skulle tre i kraft 1. januar 2015. De nye reglene representerte en helt ny ordning for uføretrygd som innebar en betydelig endring i forhold til dagens uførepensjonsordning. I Utredning nr. 28 (NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger) la Banklovkommisjonen frem utkast til en ny ordning for uførepensjon tilpasset utkastet til tjenestepensjonslov og folketrygdens nye ordning for uføretrygd. Utredningen ble avgitt i desember 2013.
I mars 2013 ba Finansdepartementet om at Banklovkommisjonen utredet spørsmålet om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbasert kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening. I Utredning nr. 29 (NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV) fremla Banklovkommisjonen utkast til en ny form for ytelsesbasert alderspensjonsordninger som var tilpasset sentrale prinsipper i ny folketrygd. Til tross for at det var mulig å utforme en slik ordning, viste utredningen en markert uenighet i Banklovkommisjonen knyttet til en del sentrale spørsmål. Det var ikke mulig å finne fram til samlende løsninger. Utredningen ble avgitt i mars 2015.
I Banklovkommisjonens Utredning nr. 24 (NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning) ble det fremmet forslag til en samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Dette ble endelig vedtatt som finansforetaksloven i april 2015. Lovarbeidet medførte at flere lover på finansområdet kunne oppheves, og bestemmelsene gjennomførte også nyere EU/EØS-direktiv på finansområdet. I påvente av nyere EU-direktiv om innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker og finanskonsern mv., ble imidlertid regelverket i banksikringsloven av 1996 i stor grad videreført i finansforetaksloven (kapitlene 19 til 21). I tidligere oppdrag fra departementet knyttet til innskuddsgaranti og krisehåndtering fra 2009 og 2011, var det også lagt opp til at behovet for revisjon og modernisering av regelverket i banksikringsloven av 1996, skulle baseres på relevante EU-direktiv når de var vedtatt. I samsvar med dette la Banklovkommisjonen til grunn, i forståelse med Finansdepartementet, at oppdragene fra departementet til sammen omfattet en generell utredning av behovet for revisjon og modernisering av regelverket i banksikringsloven, nå inntatt i finansforetaksloven kapitlene 19 til 21. Betydelig uenighet innad i EU, særlig om utformingen av krisehåndteringsdirektivet, skapte atskillig usikkerhet om når direktivene ville bli sluttført, og om hvilke regelverk de til slutt kom til å inneholde. Først sommeren 2013 ble det forholdsvis klart at EU ville komme til enighet om de nye direktivene i løpet ett års tid I en tidlig fase av utredningsarbeidet la derfor Banklovkommisjonen vekt på å følge utviklingen i EUs arbeid med de nye direktivene, og så langt som mulig å utføre forberedende arbeider. Dette arbeidet lot seg periodevis utføre parallelt med Banklovkommisjonens øvrige utredningsoppdrag knyttet til tilpasningen av tjenestepensjonslovgivningen til folketrygdreformen, senest NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV. Etter at innskuddsgarantidirektivet (2014/49/EU) og krisehåndteringsdirektivet (2014/59/EU) var vedtatt forsommeren 2014, foregikk Banklovkommisjonens arbeid med utredningen med full styrke. I sin Utredning nr. 30 (NOU 2016: 23 Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren) fremmet Banklovkommisjonen lovutkastet med sikte på å legge til rette for norsk gjennomføring av EUs nye innskuddsgarantidirektiv 2014/49/EU og krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU. Det nye regelverket ble foreslått inntatt som nye kapitler 19 og 20 i finansforetaksloven. Det ble lagt vekt på at hovedlinjene i regelverket i direktivene skal fremgå i lov, og tilfelle suppleres med detaljregler i forskrift.